Utarmet Uran

Kilde Bjørn - 'Depleted Uranium - en krigsforbrytelse?'

Jeg har jobbet med røntgenfotografering av flydeler i en del år og har strålevernsserfikat og kan en god del om millitær teknologi, så kanskje jeg kan gi litt nyttig info. Vi brukte radioaktive isotoper til å fotografere større flyseksjoner (fikk ikke være med på det selv ). Disse var beskyttet i en 14 kg's kloss av utarmet uran (pga tettheten skjærmer den veldig godt for stråling).

Utarmet uran er forsåvidt bare uran der U235 isotopen er fjernet ved annriking i partikkelseparatorer. U238 som utgjør noen-og-nitti prosent av naturlig uran er ikke brukbart til å drive en kjedereaksjon i atombomber eller reaktorer. Derfor blir utarmet uran et biprodukt av anrikningen av U235.
Utarmet uran er helt ufarlig i fast metallisk form, jeg holdt selv et rørformet stykke på drøye kiloen i hånda en gang. (Det var en isotopkappe statens strålevern hadde glemt igjen etter en kurskveld.) Uran sender nesten utelukkende ut alfastråling (heliumkjerner), som til tross for at den er den mest energirike også kun penetrerer drøyt en centimeter i luft og under en millimeter i hud, og lett kan stoppes med et papirark.

Utarmet uran brukes i panserbrytende ammunisjon pga sin høye tetthet. Dette gjør at du kan få så høye anslagsenergier, selv med småkalibret ammunisjon (feks 20 og 30mm automatkanoner) at du smelter deg gjennom panserstål ved treff. Man bruker også wolfram og det keramiske matrialet wolframkarbid i slik ammunisjon, men denne er dyrere å produsere (wolfram har det høyeste smeltepunktet av alle metaller 3800-ettellerannet grader) og både wolfram og wolframkarbid er meget sprø matrialer. Andre panserbrytende alternativer er jo rettede ladninger av eksplosiver, men disse kan kun brukes i større ammunisjon som stridsvognskanoner eller raketter. Dessuten har keramisk panser og aktivt panser (sprengladninger på utsiden av panseret) gjort rettede ladninger mindre effektive. Nå idag har man faktisk spesialladninger med to stridshoder etterhverandre, der den ene blåser vekk det ekstra panseret og den neste i rekken blåser seg gjennom stålet.

Tilbake til utarmet uran: Når slik ammunisjon treffer panserstål vil det utvikles en enorm varme som både smelter og fordamper uranet og sprer det over et stort område som ekstremt små partikler. Disse partiklene kan komme seg inn i kroppen din, først og fremst som støv i lungene og bestråle deg innenfra. Her får de god kontakt med cellene i lungene og kan avgi all sin energi og skade eller drepe cellene. Slikt støv kapsler seg inn i lungevevet som med sykdommen støvlunge/"black lung" og bestråler lungevevet i mange år.

Det forårsaker også mutasjoner på DNA sekvensen, de fleste slike mutasjoner er skadelige og kan gi opphav til kreftceller. Kreftceller er forsåvidt bare vanlige celler som vokser ukontrollert. Veksten går på bekostning av andre viktige oppgaver celler har og stjeler ressurser fra omkringliggende vev ved at det tilraner seg enormt mye av blod- og næringstransporten i området. Noen kreftceller sprer seg ved samme metode som vanlige celler og fører sitt viltvoksende DNA videre, disse er ondartede kreftceller.

Uran er radioaktivt og gjennomgår nedbrytning til andre radioaktive isotoper som stronitium 90 og cesium 137, disse ligner så mye på kalsium og og kalium at de tas opp i biologiske molekyler som benvev og indre organer, derved bestråler de også disse delene av kroppen. Strontium 90 er en spesielt kraftig strålingskilde som vanligvis brukes i bestråling av krydder og tørrvarer. Husker det var en teknikker på Kjeller-reaktoren for mange år siden som vandret inn i bestrålingsrommet mens isotopen var ubeskyttet, han døde få uker etterpå.

Hvis de regjeringene som tillater bruk av utarmet uran hadde villet forby det av hensyn til de grusomme skadene det gir så ville det ikke vært noe problem, vi har alternativer selv om de er dyrere og litt mindre effektive. Vi fikk jo til slike avtaler vedrørende bruk av dum-dum kuler, kjemiske og biologiske våpen, samt våpen i rommet. Landmineforbudet er det vel bare et fåtall idiotstater som nekter å signere (bl.a. USA). Klasebomber burde vært forbudt, men millitært sett er de så effektive nettop fordi det ligger igjen så mange udetonerte (det er i praksis landminer).

Av verdens totale U235 produksjon får man altså mange-og-nitti prosent av et biprodukt som kun kan brukes som reaktorskjærning eller i ammunisjon. Fornuft tilsier at dette er en billig komponet i kuler, ellers ville det kun måtte kastes. U238 brukes forøvrig også i såkalte "breader reaktorer" som skjærming, plutoniumsbrenselet bestråler det og omdanner en del til U235, syklusen med utvinning av U235 kan foregå en gang til. Likevel vil man alltid ha et stort overskudd U238 som man gjerne vil bruke til noe nyttig, feks å skyte på fienden med.

For de som er intressert i temaet "Dirty bombs":
Man hører gjerne om skrekkscenarioet der terrorister får tak i radioaktivt matriale og sprer dette i luften via vanlige eksplosiver. Dette er en ganske inneffektiv måte å spre disse isotopene på. En mer effektiv måte som jeg ennå har til gode å høre nevnt er å benytte disse isotopene som deler av en eksplosiv forbindelse, feks som nitrater, klorater, perklorater og lignende i forbindelse med reduksjonsmidler. Feks kan uranylnitrat kombineres med et reduksjonsmiddel og brukes som de fleste andre flerkomponent eksplosiver. Reaksjonsproduktene av en slik eksplosjon vil jo bli radioaktive oksyder som er mye lettere spredd av vinden.

Håper jeg ikke slapp katta ut av sekken her og foreslo noe "de" har med vilje fortiet.